Drømmer - kom kjærleik
Jeg trenger drømmene; for å leve. For å eksistere - for å puste; for å se og lytte. Drømmer smelter inn i virkeligheten og virkeligheten inn i drømmene. For disse to universene er min verden; de er meg.
Og jeg blir blodfattig og blek hvis jeg skal sette dem opp mot hverandre, hvis jeg skal måle deres betydninger, som om mine universer har noen egenskaper i det hele tatt. De er min pust, mitt blikk, min lukt.
Og jeg er her; i sammensmeltningen mellom to universer; som oftest er de ett. “I have a dream” - ordene som formet USA i mange år fremover; skapte håp som brast, gang på gang. Men drømmen besto. ”Dream big” sier Amir, min persiske sjelsvenn som er grenseløs i sine drømmer. Og drømmer blir spor, akkurat slik aboriginerne lever etter i Australias villmarker. Det er drømme-sporene som gjør at de holder seg fast til denne verden, at de ikke faller ned i dypet.
“Se - alt det du ikke ser” - sier jeg. Se bortenfor livet.
Og her er jeg; med mine drømmer som nå er grenseløse ; om en kjærleik som er gryende, som kommer til å spire ut av drømmene våre. Fordi vi begge vil; følge våre drømmespor. Always. To the end. I denne magiske kjærleiken; som han og jeg har begynt å lage våre spor i.
Da jeg kler meg naken for han, min elskede, kryper opp i sengen, som blir vår, og etter vår første natt sammen, skal jeg hviske drømmene mine til ham. En tidlig morgen, mens drømmene er ferske - og verden der ute er urørt. Og jeg vil takke livet; det rare magiske livet. For mine drømmer.
Drømmespor som du og flokken din leser ut av lanskapet. For tiden i øyeblikket - og alle tider fremover.
“I have a dream today!”